Et forsikringsskjønn består i at partene (forsikringsselskapet og sikrede) i et forsikringsoppgjør ønsker en uavhengig verdivurdering av det beskadigede objekt for å kunne gjennomføre et skadeoppgjør. Det er ingen forutsetning at det foreligger en uenighet mellom partene for at forsikringsskjønn kan kreves slik at hver av partene kan når som helst i et skadeoppgjør kreve skjønn. Hver av partene kan når som helst i et skadeoppgjør kreve forsikringsskjønn.
Hver av partene oppnevner sin skjønnsmann, men de to skjønnsmennene skal være nøytrale og ikke tale "sin" parts sak. Vurderingene skjønnet kommer frem til er begge parter bundet av og klage kan bare fremsettes mot riktigheten i de forutsetninger skjønnet bygger på.
Forsikringsskjønn gjennomføres iht. "Forsikringsskjønn i skadeoppgjør - Rapport fra arbeidsgruppe
30.11.2012" som i praksis er gjeldende faglig standard.
Skjønn kan i prinsippet kreves i oppgjør ved skader på de fleste typer forsikrede objekter som biler, maskiner, verdigjenstander osv., men de aller fleste tilfeller der det kreves skjønn gjelder bygningsskader.
Årlig foretas det omkring 300 forsikringsskjønn. Når dette sees i sammenheng med at det hvert år meldes flere hundretusen skader til forsikringsselskapene, er det en forsvinnende liten andel av selskapenes skadesaker der det kreves skjønn. Selv om det relativt sett er få forsikringsskjønn i året, så representerer skjønn betydelige verdier i skadeoppgjørssammenheng.
Adgangen til å kreve forsikringsskjønn er ikke nedfelt i lovgivningen eller i annet regelverk, men er en ren privatrettslig avtale mellom partene i en forsikringsavtale. Adgangen til forsikringsskjønn er tatt inn i forsikringsvilkårene til mer eller mindre alle selskapene og vilkårene er i praksis identiske. Adgangen til å kreve skjønn har derfor stor utbredelse.